Et felles søppelrom eller avfallsrom i borettslag er som hovedregel lagets ansvar å holde i forsvarlig stand, så langt plikten ikke ligger på andelseierne, jf. burettslagslova § 5-17. Det betyr at styret bør ha orden på tre ting: at rommet eller beholderne er brannsikre, at det holdes ryddig og hygienisk, og at sortering og tømming fungerer etter kommunens regler. Vedtekter og husordensregler kan fordele oppgaver annerledes, så sjekk dem først.

Dette er en praktisk oversikt for styre, forvalter, vaktmester og renhold. Den erstatter ikke brannteknisk rådgivning, kommunens renovasjonsregler eller juridisk rådgivning.

Hvem har ansvaret for søppelrommet?

• Borettslaget/styret: felles avfallsrom, nedgravde eller halvt nedgravde løsninger, beholderplass, dører, lås, lys, ventilasjon og vedlikehold av selve rommet (§ 5-17).
• Andelseieren: å sortere og kaste avfall riktig, ikke sette fra seg grovavfall eller farlig avfall, og følge husordensreglene.
• Kommunen: sørger for innsamling av husholdningsavfall og kan gi lokale forskrifter om oppbevaring, innsamling og transport, jf. forurensningsloven § 30. Krav til beholdere, plassering og henteavstand står derfor i den lokale renovasjonsforskriften.

Forurensningsloven § 28 forbyr å etterlate eller oppbevare avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Et overfylt søppelrom med avfall utenfor beholderne er derfor ikke bare et trivselsproblem.

Brann: søppelrommet er en kjent risiko

Borettslag og sameier som eier byggverk skal ha systematisk sikkerhetsarbeid mot brann og dokumentere det, jf. forskrift om brannforebygging §§ 9 og 10. Avfall er lett antennelig, og søppelrommet bør derfor være en fast del av brannrutinene.

• Innendørs avfallsrom: TEK17 nevner avfallsrom blant tekniske rom som betjener flere brannceller og som skal være egne brannceller, jf. TEK17 § 11-8 med veiledning (DiBK). Hold branndøren lukket. Ikke kil den opp, og ikke fjern dørpumpen.
• Beholdere utendørs: Asker og Bærum brann og redning anbefaler blant annet minst 2,5 meter fra bygning for 80–100-liters beholdere og minst 4 meter for en enkelt 600-liters beholder i glassfiberarmert polyester. Beholderne kan stå inntil vegg som har minst EI 30 brannmotstand. Dette er lokale brannfaglige råd, så sjekk hva ditt brannvesen anbefaler.
• Atkomst og rømning: beholdere og containere må ikke blokkere rømningsvei eller brannvesenets atkomst. Se også guiden om rømningsveier i borettslag.
• Påsatt brann: lås beholdere eller rom der det er mulig, og rydd bort pappesker og løst brennbart materiale ved fasaden.

TEK17: kildesortering, tilgjengelighet og ventilasjon

Ved nybygg og vesentlige endringer stiller TEK17 § 12-12 krav om at det tilrettelegges for kildesortering, og at avfallssystemet ikke gir sjenerende støy, lukt eller annen ulempe. Kravet gjelder uansett hvilken renovasjonsløsning kommunen har, ifølge DiBK. Der det er krav om tilgjengelig boenhet eller universell utforming, skal felles avfallssystem være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1,2 meter. DiBKs veiledning viser også til TEK17 § 13-2 for ventilasjon i innendørs avfallsrom.

For et eksisterende bygg betyr ikke dette at styret må bygge om. Men det er nyttig å kjenne kravene når dere planlegger nytt avfallsrom, nedgravde containere eller flere sorteringsfraksjoner.

Orden, renhold og skadedyr

• Fast renholdsfrekvens for gulv, vegger og beholderplass, og hyppigere om sommeren.
• Vask eller spyling av beholdere ved behov, avtalt med renovatør eller renholdsleverandør.
• Rask fjerning av avfall satt utenfor beholderne og av grovavfall. Ved gjentakelser bør styret informere beboerne skriftlig.
• Følg med på tegn til rotter, mus og fugl, og bruk skadedyrfirma ved funn.
• Farlig avfall som maling, batterier og spraybokser skal ikke i felles beholdere. Henvis beboerne til kommunens mottak.

Sjekkliste for vaktmester og renhold

• Lukker og låser døren til avfallsrommet seg som den skal?
• Fungerer lys og ventilasjon? Er det unormal lukt eller fukt?
• Står beholdere og containere i trygg avstand fra fasade, vinduer og rømningsvei?
• Ligger det avfall, pappesker eller grovavfall utenfor beholderne?
• Er det tegn til skadedyr, søl eller skader på gulv, vegger eller beholdere?
• Er sorteringsskiltene tydelige og i tråd med kommunens fraksjoner?
• Er det farlig avfall i rommet som må fjernes?

Dokumentasjon: vis at rutinen følges

Forskrift om brannforebygging krever at eier dokumenterer det systematiske sikkerhetsarbeidet. Skriv derfor ned dato, funn, bilder og tiltak når søppelrommet sjekkes, og lagre det sammen med øvrig FDV-dokumentasjon. Da ser styret om avvikene gjentar seg.

Med Tidur kan du legge søppelrommet inn i oppgaveplanen for bygget, slik at punktene blir sjekklisten ansatte bruker ute på oppdrag, og sette det opp som et gjentakende oppdrag. FDV-dokumentasjon kan samles i dokumentarkivet med NS 3451-struktur. Tidur erstatter ikke brannvesenets råd, kommunens renovasjonsregler eller brannteknisk rådgivning.

Ofte stilte spørsmål

Hvem betaler for nytt avfallsrom eller nedgravde containere?
Som hovedregel borettslaget, siden det gjelder fellesanlegg. Større tiltak utover vanlig forvaltning kan kreve vedtak i generalforsamlingen.

Kan styret bøtelegge beboere som kaster feil?
Burettslagslova har ingen egen ordning for bøter til andelseiere. Styret kan informere, vise til husordensreglene og ved vesentlige og gjentatte brudd vurdere reglene om mislighold i burettslagslova kapittel 5. Få gjerne juridisk råd før dere går så langt.

Gjelder det samme i sameier?
I hovedtrekk ja. Sameiet vedlikeholder fellesarealer etter eierseksjonsloven, og vedtektene kan regulere detaljer.

Kilder

• Burettslagslova § 5-17 (Lovdata)
• Forurensningsloven §§ 28 og 30 (Lovdata)
• Forskrift om brannforebygging (Lovdata)
• TEK17 § 12-12 Avfallssystem og kildesortering (DiBK)
• TEK17 § 11-8 Brannceller (DiBK)
• TEK17 § 13-2 Ventilasjon (DiBK)
• Plassering av avfallsbeholdere og containere (Asker og Bærum brann og redning)
• Eierseksjonsloven (Lovdata)