Kort svar: Som arbeidsgiver for renholdere skal du kartlegge farer og problemer, vurdere risikoen og lage planer og tiltak, og dette skal dokumenteres skriftlig (internkontrollforskriften § 5 nr. 6). For renhold betyr det i praksis fire områder: ergonomi og manuelt arbeid, kjemikalier og vått arbeid, alenearbeid og arbeid på kveld eller natt, og forholdene på det enkelte kundestedet. Gjør vurderingen per arbeidsoppgave, ikke bare for «renhold» som helhet.
Sist oppdatert: 22. oktober 2026. Denne guiden er for renholdsledere og HMS-ansvarlige i renholdsbedrifter og i virksomheter med eget renhold. Ser du på renhold fra kjøpersiden, les heller sjekklisten for kjøp av renhold.
Hva krever regelverket av en risikovurdering i renhold?
- Systematisk HMS-arbeid: Arbeidsmiljøloven § 3-1 og internkontrollforskriften § 5 krever at farer kartlegges, risiko vurderes og tiltak planlegges. Punktene skal dokumenteres skriftlig.
- Ergonomi: Arbeidstilsynet skriver at arbeidsgiver skal kartlegge og vurdere de ergonomiske forholdene, og ta hensyn til enkeltoppgaver, den totale belastningen og individuelle forskjeller.
- Alenearbeid: Ifølge Arbeidstilsynet skal arbeidsgiver vurdere om alenearbeid gir særlig risiko, og sette inn tiltak som trengs.
- Kjemikalier: Renholdsmidler skal inn i stoffkartoteket med sikkerhetsdatablad, og de ansatte skal få opplæring. Se hva et stoffkartotek er og hva som kreves.
Hvilke risikoer bør en renholder-vurdering dekke?
1. Ergonomi og manuelt arbeid
Arbeidstilsynet påpeker at flere enkeltoperasjoner som hver for seg ikke er tunge, til sammen og over tid kan gi for høy belastning. For renhold er det typiske problemet mopping, støvsuging, tømming av avfall og løft av bøtter og maskiner, ofte med vridning og armene over skulderhøyde. Vurder særlig:
- det som håndteres: er det tungt eller uhåndterlig (fulle avfallssekker, vaskemaskiner, bøtter)?
- arbeidsstillingen: bøying, vridning, arbeid over skulderhøyde, trange toaletter og trapper
- underlaget: glatte og våte gulv, nivåforskjeller, trapper uten heis
- tempo og tid: hvor mange kvadratmeter per time, er det tid til pauser, og er tempoet styrt av andre?
2. Kjemikalier og vått arbeid
Arbeidstilsynet skriver at renholdere har betydelig større risiko for astma og KOLS enn befolkningen ellers, og at de er særlig utsatt for hudplager. «Vått arbeid» vil si at hendene er fuktige i minst to timer per dag, og langvarig hanskebruk gir også våte hender. Kartlegg:
- hvilke produkter som brukes på hvert kundested, og om sikkerhetsdatabladet er oppdatert og tilgjengelig
- bruk av spray (Arbeidstilsynet anbefaler å unngå spray), blanding av produkter og dosering
- hvor lenge hendene er våte eller i hansker per dag
- om lokalene har egne kjemikalier eller prosesser renholderen ikke kjenner til, for eksempel laboratorier og verksteder
3. Alenearbeid, kveld og natt
Mye renhold skjer utenom åpningstid. Arbeidstilsynet beskriver alenearbeid som en mulig sikkerhetsrisiko fordi hjelp ikke er i nærheten, og peker også på vold, trusler og manglende kontakt med kolleger. Vurder om renholderen kan tilkalle hjelp, hvem som vet hvor hun eller han er, og hva som skjer ved fall, akutt sykdom eller ubehagelige møter.
4. Forhold på kundestedet
Sjekk adkomst, nøkler og alarm, belysning, rømningsveier, avfallsrom og om du er informert om farer i lokalene. Når flere virksomheter jobber på samme sted, skal de ved behov skriftlig avtale hvem som samordner internkontrollen (internkontrollforskriften § 6).
Slik gjør du risikovurderingen steg for steg
- Lag en oppgaveliste per kundested. For eksempel daglig kontor, toaletter, garderober, trapper, avfall og periodisk renhold.
- Ta med de ansatte. Arbeidstilsynet anbefaler å involvere dem som står nærmest arbeidet. Gå en runde sammen med renholderen.
- Beskriv uønskede hendelser. For eksempel «fall i våt trapp», «eksem av vått arbeid» eller «alene i bygget ved akutt sykdom».
- Vurder sannsynlighet og konsekvens. Arbeidstilsynet foreslår kategorier som sjelden, av og til, ofte og svært ofte, og ubetydelig, mindre alvorlig, alvorlig og svært alvorlig. Bestem på forhånd hva som er akseptabel risiko for dere.
- Sett tiltak med ansvar og frist. Tiltakene går inn i handlingsplanen.
- Følg opp. Gjør vurderingen på nytt ved ny kunde, nye produkter, nye metoder, skade eller avvik.
Eksempel på risikomatrise for renhold (tekstformat)
Dette er et eksempel for å vise oppsettet. Det er ikke en ferdig vurdering for din virksomhet.
- Mopping av store gulvflater: sannsynlighet ofte, konsekvens mindre alvorlig (skulder- og nakkeplager over tid). Tiltak: mikrofiber og lette skaft med riktig lengde, maskin på store flater, rotasjon mellom oppgaver.
- Tømming av avfall: sannsynlighet av og til, konsekvens alvorlig (ryggskade ved tunge, skjeve løft). Tiltak: mindre sekker, tralle, avtale med kunden om plassering av containere.
- Toalettrenhold med kjemikalier: sannsynlighet av og til, konsekvens alvorlig (øye- eller hudskade). Tiltak: ferdigblandede produkter eller doseringssystem, ingen spray, vernebriller og hansker, sikkerhetsdatablad tilgjengelig.
- Kveldsrenhold alene i stort bygg: sannsynlighet sjelden, konsekvens svært alvorlig (ingen hjelp ved fall eller sykdom). Tiltak: avtalt innsjekk og utsjekk, telefon eller alarm, rutine for hva som skjer når noen ikke sjekker ut.
Sjekkliste: dette bør ligge i dokumentasjonen
- Oppgaveliste per kundested med kartlagte farer
- Vurdering av sannsynlighet, konsekvens og eksisterende tiltak
- Handlingsplan med ansvarlig og frist
- Oppdatert stoffkartotek med sikkerhetsdatablad for produktene som brukes
- Dokumentert opplæring i arbeidsteknikk, kjemikalier og verneutstyr
- Rutine for alenearbeid og varsling
- Rutine for avvik og skader, med oppfølging. Se avvikshåndtering i eiendomsdrift.
- Dato for neste gjennomgang
Slik kan Tidur støtte arbeidet
I Tidur kan renholdere åpne stoffkartoteket med sikkerhetsdatabladene i feltappen og registrere avvik med bilder der de står. Lederen følger avvikene opp i samme system. Tidur er et verktøy for dokumentasjon og oppfølging. Det erstatter ikke risikovurderingen, bedriftshelsetjenesten eller opplæringen.
Ofte stilte spørsmål
Må risikovurderingen være skriftlig?
Ja. Internkontrollforskriften § 5 sier at kartlegging, risikovurdering og tilhørende planer og tiltak skal dokumenteres skriftlig.
Holder det med én vurdering for hele bedriften?
Sjelden. Risikoen avhenger av oppgaven og kundestedet. En felles mal er fint, men fyll den ut per kundested eller type oppdrag.
Er alenearbeid forbudt i renhold?
Nei, ikke i utgangspunktet. Arbeidstilsynet skriver at alenearbeid kan bli forbudt hvis kravet om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ikke kan oppfylles med andre tiltak enn økt bemanning.
Hvem kan hjelpe med vurderingen?
Verneombudet og de ansatte bør være med. Arbeidstilsynet nevner at en godkjent bedriftshelsetjeneste kan hjelpe med å kartlegge og vurdere risiko, blant annet ved alenearbeid.
Hvor ofte bør vurderingen oppdateres?
Regelverket gir ikke et fast intervall. Oppdater ved endringer som ny kunde, nye produkter eller metoder og etter skader, og ta en fast gjennomgang minst én gang i året som en del av internkontrollen.