Kort svar: Sykehjem og andre helseinstitusjoner skal ha et infeksjonskontrollprogram etter forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten, og programmet skal blant annet inneholde skriftlige retningslinjer for alminnelig renhold. Ledelsen ved institusjonen har ansvaret, også når renholdet er satt bort. For renholdsleder og renholdsbedrift betyr det en renholdsplan som skiller daglig renhold fra smitterenhold, tydelig varsling om smitte, riktig utstyr og kjemikalier, og dokumentert kvalitetskontroll.

Hvilket regelverk gjelder for renhold i sykehjem?

Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (FOR-2005-06-17-610) gjelder for institusjoner under spesialisthelsetjenesteloven og for kommunale institusjoner etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstav d og e. Merknadene til forskriften sier at dette omfatter sykehjem og kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp.

Etter § 2-1 skal alle institusjoner som omfattes ha et infeksjonskontrollprogram som er tilpasset virksomheten og basert på en risikovurdering og identifisering av kritiske punkter. Programmet skal angi hvem som har det faglige og organisatoriske ansvaret, og ledelsen skal sørge for at det utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av internkontrollsystemet.

§ 2-2 lister opp hva programmet skal inneholde. Blant de skriftlige retningslinjene for generelle smitteverntiltak står blant annet:

• håndhygiene, arbeidstøy og beskyttelsesutstyr
• alminnelig renhold
• håndtering, rengjøring og desinfeksjon av tekstiler, senger og sengeutstyr
• håndtering av avfall
• håndtering, rengjøring og desinfeksjon av utstyr

Forskriften krever altså skriftlige rutiner, men den sier ikke hvor ofte et rom skal vaskes. Det må institusjonen selv bestemme ut fra risikovurderingen.

Hvem har ansvaret når renholdet er satt bort?

Ansvaret for infeksjonskontrollprogrammet ligger hos ledelsen ved institusjonen. Etter § 2-1 skal også enhver som utfører arbeid for institusjonen påse at bestemmelsene i kapittel 2 overholdes. Et eksternt renholdsbyrå må derfor kjenne og følge institusjonens rutiner. I praksis bør kontrakten si hvilke oppgaver byrået har, hvordan det varsles om smitte, og hvordan kvaliteten kontrolleres.

Helsedirektoratets evaluering av handlingsplanen for et bedre smittevern viser at dette er en reell problemstilling. Der svarte 440 av 443 sykehjem som deltok i indikatorundersøkelsen at de hadde skriftlige rutiner for alminnelig renhold eller renholdsplan. Om lag en tredjedel oppga at sykehjemsledelsen selv laget renholdsplanen. Der planen ble laget eksternt, oppga 84 prosent at ledelsen var kjent med innholdet.

For renholdsbedriften er arbeidsgiveransvaret i tillegg sitt eget. Arbeidstilsynet skriver at arbeidsgiver skal kartlegge, risikovurdere og gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre helserisiko fra biologiske faktorer. Det gjelder også renholdere som jobber på smitterom. Se også vår guide om risikovurdering for renholdere.

Hvilke standarder brukes?

Ifølge Helsedirektoratet kom NS 6600 Ledelsessystemer for renhold i helse- og omsorgstjenester høsten 2021, og den bygger på NS-INSTA 800-1 om rengjøringskvalitet. Kompetansesenteret i smittevern i Helse Nord påpeker at det er ledelsen som avgjør om standardene skal følges. Mange bruker likevel NS-INSTA 800 til å beskrive kvalitetsnivåer i renholdsplanen, se renholdsplan med NS-INSTA 800-nivåer.

Daglig renhold og smitterenhold: hva er forskjellen?

Daglig renhold holder beboerrom, bad, fellesarealer og skyllerom rene etter planen. Smitterenhold er de ekstra tiltakene når en beboer har kjent smitte, og smittevask ved opphør av smitte. Kompetansesenteret i Helse Nord beskriver blant annet disse rutinene for smitterom:

• Pleiepersonell har ansvar for å varsle renholdspersonell om smitte, for eksempel med oppslag på døra eller en romliste på vaktrommet.
• Renholdspersonell bruker samme verneutstyr som pleiepersonell.
• Smitterom vaskes daglig og tas til slutt på runden.
• Man arbeider fra rent til urent, og gulvet tas til slutt.
• Én gulvmopp per rom og eget moppeskaft som blir på rommet så lenge smitten varer.
• Alt utstyr som bringes inn på smitterom desinfiseres før det brukes andre steder.

Hvem som desinfiserer berøringspunkter, pleie eller renhold, bør stå skriftlig. Ofte er avtalen at pleiepersonell gjør det.

Håndhygiene og hansker for renholdere

Brosjyren Renhold – viktig del av smittevernet fra FHI og de regionale kompetansesentrene minner om at renholdere også kan spre smitte. Hovedrådene:

• Utfør håndhygiene før du starter på et nytt rom, også når du skal bruke hansker.
• Bruk hansker ved kontakt med kroppsvæsker, ved rengjøring av toalett, bad og skyllerom, og på smitterom.
• Hansker erstatter ikke håndhygiene. Utfør håndhygiene etter at hanskene er tatt av.
• Ikke desinfiser hanskene, det reduserer beskyttelsen.

Sjekkliste for renholdsplanen i et sykehjem

1. Romliste med romtype: beboerrom, bad, fellesareal, kjøkken, skyllerom, lager.
2. Frekvens og kvalitetsnivå per romtype for daglig og periodisk renhold.
3. Egen rutine for smitterom og smittevask, med varsling fra pleie.
4. Ansvarsfordeling mellom pleie og renhold, for eksempel for berøringspunkter og senger.
5. Utstyr og fargekoding, og hvordan mopper og kluter håndteres etter bruk.
6. Liste over rengjørings- og desinfeksjonsmidler med sikkerhetsdatablad i stoffkartoteket. Se dosering av renholdsmidler.
7. Opplæring av nye renholdere og vikarer i institusjonens rutiner.
8. Kvalitetskontroll med fast intervall, avvik og oppfølging. Se renholdsprotokoll og kvalitetskontroll.
9. Dato for siste gjennomgang av planen sammen med smittevernansvarlig.

Slik kan Tidur hjelpe

I Tidur registrerer du etasjer, rom og plantegninger per eiendom og setter målnivå 0–5 per rom. Arbeidsplanen gir gjentakende oppdrag med sjekkpunkter, fra daglig til kvartalsvis, årlig eller ved behov, og kvalitetskontroller gjøres på mobilen med bilder og gir en samlet score og rapport per eiendom. Tidur erstatter ikke institusjonens infeksjonskontrollprogram eller vurderinger fra smittevernpersonell, men gjør det enklere å vise hva som er planlagt og utført.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder smittevernforskriften for sykehjem?

Ja. Forskriften gjelder for institusjoner etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstav d og e, og merknadene nevner sykehjem uttrykkelig.

Krever forskriften NS 6600 eller NS-INSTA 800?

Nei. Forskriften krever skriftlige retningslinjer for alminnelig renhold basert på risikovurdering. Standardene er faglige verktøy som ledelsen kan velge å bruke.

Hvem varsler renholderen om smitte?

I rutinene fra Kompetansesenteret i Helse Nord er det pleiepersonellet som varsler. Hvordan det gjøres, bør stå i institusjonens egne rutiner.

Kilder

• Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (Lovdata)
• Helsedirektoratet: Renhold og dekontaminering
• FHI: Renhold – viktig del av smittevernet (PDF)
• UNN / KORSN: Renhold ved smitte
• Arbeidstilsynet: Biologiske faktorer