tidur.no - Loog

Kort svar: Eieren av et næringsbygg skal sørge for at visuelle ledesystemer og nødlys blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt, etter forskrift om brannforebygging § 5. Kontrollen skal også avklare at innretningene oppfyller brannsikkerhetskravene for byggverket og samspiller med øvrige tiltak. DSB viser til NS 3926-1:2017 for visuelle ledesystemer. På arbeidsplasser kommer i tillegg krav til nødbelysning i arbeidsplassforskriften § 2-13.

Guiden er for forvaltere, driftsledere og vaktmestere som følger opp ettersyn, fagkontroll og FDV på nødlys og ledesystem i næringsbygg. Den gjelder drift av det som er installert – ikke når TEK17 krever nytt ledesystem. For boligselskap, se nødlys og ledesystem i borettslag. Sist oppdatert: 5. november 2026.

Kort fortalt

Ansvaret etter § 5 ligger hos eieren. Oppgaver kan avtales med forvalter, leietaker eller leverandør, men eieren er fortsatt ansvarlig.
DSB regner «kontroll» som både ettersyn (enkel egenkontroll) og kvalifisert kontroll.
NS 3926-1 er DSBs faglige referanse for visuelle ledesystemer; offentlig kortversjon beskriver minst halvårlige ettersyn og kvalifisert kontroll minst hvert tredje år (eller etter produsent).
Arbeidsplasser skal ha nødbelysning i flukt- og rømningsveier (§ 2-13). DiBK viser til NS-EN 1838 for nødbelysning.
Virksomheter som eier bygg skal ha systematisk sikkerhetsarbeid (§ 9) og kunne dokumentere pliktene (§ 10) – også ved tilsyn.

Hva er nødlys, og hva er ledesystem?

DiBKs veiledning til TEK17 § 11-12 tredje ledd sier at et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys som skal lede personer raskt til et sikkert sted. Komponentene kan være elektriske, belyste eller etterlysende.

Nødlys / nødbelysning belyser flukt- og rømningsveier når ordinær belysning svikter. For arbeidsplasser krever arbeidsplassforskriften § 2-13 nødbelysning av tilstrekkelig styrke der svikt kan utsette arbeidstakere for fare, og i flukt-/rømningsveier og nødutganger.
Ledesystem er mer enn lys: skilt, retningspiler og lavt monterte ledelinjer på gulv eller vegg, slik at rømningsveien fortsatt kan leses ved røykutvikling.

For prosjektering av ledesystem viser DiBK til NS 3926-1:2017; for nødbelysning til NS-EN 1838. TEK17 § 11-12 krever blant annet ledesystem i store byggverk, bygg for mange personer og bygg i risikoklasse 5 og 6. Hva som skal være montert, står i brannteknisk dokumentasjon og FDV.

Hvilke plikter har eieren i drift?

Etter forskrift om brannforebygging § 5 skal eieren sørge for at installasjoner som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. Kontrollen skal avklare om sikkerhetsinnretningene:

oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
fungerer hver for seg og sammen med hverandre

Omfang og hyppighet skal tilpasses anlegget og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko. Forskriften setter ikke ett nasjonalt intervall for alle nødlysanlegg.

DSBs veiledning understreker at ansvaret hviler på eieren. Eieren kan avtale at bruker, forvalter eller leverandør gjør jobben, men eieren er fortsatt ansvarlig. Blant standardene DSB nevner som normalt vil oppfylle kravet om funksjonskontroll, står NS 3926-1:2017 – visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. For virksomheter som eier bygg gjelder også systematisk sikkerhetsarbeid etter § 9 og dokumentasjonsplikt etter § 10.

Brukeren har egne plikter etter § 11, blant annet å holde rømningsveiene fremkommelige. Se også tilsyn fra brannvesenet og lovpålagte kontroller i næringsbygg.

Hva er ettersyn, og hva er fagkontroll?

DSB skriver at «kontroll» omfatter både kvalifisert kontroll og ettersyn, og at ettersyn er en enkel egenkontroll. I praksis for nødlys og ledesystem:

Ettersyn: driftsleder eller vaktmester sjekker at skilt og ledelinjer ikke er tildekket, skadet eller skitne; at etterlysende komponenter er på plass; at ladelys fungerer; og at elektrisk nødlys tennes etter FDV/leverandør. Loggføres.
Vedlikehold: utbedring av avvik, bytte av batterier/armaturer, rengjøring og service – utført av personell med nødvendig kompetanse.
Kvalifisert kontroll: planlagt gjennomgang mot prosjektering, FDV og aktuell standard, med skriftlig rapport.

En offentlig kortversjon av NS 3926 (Smart Signs AS) beskriver ettersyn minst halvårlige (eller etter leverandør) og kvalifisert kontroll minst hvert tredje år (eller etter produsent). For elektrisk nødbelysning gjelder ofte egne funksjons- og kapasitetstester i FDV – følg anleggets instruks. Les standarden ved prosjektering og større endringer.

Hva bør driftsleder og vaktmester sjekke jevnlig?

Skilt over rømningsdører er synlige – ikke dekket av dekor, varer eller midlertidig lagring.
Lavt monterte ledelinjer er ikke malt over, skrubbet bort eller dekket av tepper og matter.
Etterlysende skilt får nok ladelys; sterkt dimmet belysning i trapperom kan svekke ytelsen.
Elektrisk nødlys testes etter FDV (ofte kort funksjonstest med jevne mellomrom og periodisk batteri-/kapasitetstest). Resultatet loggføres.
Ved ombygging: ikke fjern skilt eller linjer uten erstatning før arealet tas i bruk. Endret planløsning kan kreve ny vurdering av dekning.
Hold rømningsveiene frie. Kobling til brannalarmanlegg og sprinkler er del av samspillet § 5 krever.

Hva bør du ha klart til tilsyn?

Brannvesenet kan be om dokumentasjon som viser at § 5, og for virksomheter §§ 9 og 10, er ivaretatt. Typisk:

oversikt over nødlys/ledesystem (tegninger, FDV, komponenttyper)
serviceavtale og siste kontrollrapport fra kompetent foretak
ettersynslogg med dato, funn og lukkede avvik
bekreftelse på at anlegget fortsatt passer byggets bruk etter ombygging eller endret personbelastning

Legg rapportene i FDV-strukturen, gjerne med NS 3451-kode for belysning/brann, slik at forvalter og driftsleder finner dem raskt.

Slik kan Tidur hjelpe

I Tidur kan du registrere nødlys og ledesystem som utstyr, knytte ettersyn og kontrolloppdrag til det, og lagre rapporter i dokumentarkivet. Avvik får status, ansvarlig og lukkedato før neste tilsyn. Tidur erstatter ikke kompetent kontrollfirma, el-faglig arbeid eller brannteknisk rådgivning.

Vanlige spørsmål

Hvor ofte må nødlys og ledesystem kontrolleres?

Forskriften krever kontroll tilpasset risiko, ikke ett fast intervall for alle. For visuelle ledesystemer etter NS 3926 er det vanlig å vise til minst halvårlige ettersyn og kvalifisert kontroll minst hvert tredje år, med mindre produsenten krever noe annet. Elektrisk nødbelysning følger i tillegg FDV og leverandør.

Er eier eller leietaker ansvarlig?

Eier har plikten etter § 5. Oppgaver kan avtales med leietaker eller forvalter, men eieren er fortsatt ansvarlig overfor brannvernmyndighetene. Fordelingen bør stå i leieavtalen.

Gjelder arbeidsplassforskriften § 2-13 i mitt bygg?

Der det er arbeidsplasser, skal flukt- og rømningsveier samt nødutganger ha nødbelysning som dekker behovet ved svikt i ordinær belysning. DiBK anbefaler å se TEK17-ledesystem og nødbelysning i sammenheng ved prosjektering.

Hva spør brannvesenet ofte om?

Siste kontrollrapport, ettersynslogg, lukkede avvik og at merking/lys fortsatt stemmer med rømningsplanen. Se guiden om brannvesentilsyn.

Les også årshjul for eiendomsdrift.