tidur.no - Loog

Kort svar: Har næringsbygget dusjer eller andre tappepunkter som lager vanndråper i luften, gjelder kapittel 3a i forskrift om miljørettet helsevern. Eieren eller den ansvarlige skal da gjøre en risikovurdering og fastsette rutiner for drift og vedlikehold, ettersyn og internkontroll. Helsedirektoratets veileder anbefaler blant annet at varmtvannet holdes varmt og kaldtvannet kaldt, at lite brukte tappepunkter spyles ukentlig, at dusjhoder rengjøres minst kvartalsvis og at målinger og avvik føres i en driftslogg.

Sist oppdatert: 23. oktober 2026. Denne guiden er for driftsledere, vaktmestere og forvaltere av kontorbygg, idrettshaller, hotell og offentlige bygg. Gjelder det et borettslag, les heller legionella i borettslag. Dette er praktisk veiledning, ikke juridisk rådgivning.

Hvilke krav gjelder for legionella i næringsbygg?

Virkeområde (§ 11a): Kapitlet gjelder virksomheter og eiendommer med innretninger som kan spre legionella via aerosol. Forskriften nevner blant annet dusjanlegg, kjøletårn, luftskrubbere, klimaanlegg med luftfukting, befuktningsanlegg og innendørs fontener.
Risikovurdering og rutiner (§ 11b): Innretningene skal etterses regelmessig, og på grunnlag av en risikovurdering skal det fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern.
Månedlige prøver for enkelte anlegg (§ 11b): For kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener skal det tas mikrobiologiske prøver minst hver måned, med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning ikke kan skje.
Meldeplikt (§ 11c): Kjøletårn og luftskrubbere skal meldes til kommunen, og det kreves vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan hvert femte år.
Ved mistanke om sykdom (§ 11e): Det skal tas prøver av alle innretninger som kan ha gitt smitten, før rengjøring og desinfeksjon.
Internkontroll (§ 12): Den ansvarlige skal ha internkontroll tilpasset art, risiko og størrelse. Den kan samordnes med internkontrollen ellers, se internkontroll for næringsbygg.

Kommunen fører tilsyn med at forskriften følges.

Hvordan lager du risikovurderingen?

Helsedirektoratet anbefaler at risikovurderingen er skriftlig, oppdatert og gjentas minst hvert år. Den bør gjøres av folk som kjenner anlegget. Start med en kartlegging:

Tegninger og oversikt: Beredere, varmevekslere, sirkulasjonsledninger, pumper, tanker og blandeventiler.
Tappepunkter som lager aerosol: Dusjer, nøddusjer og polettdusjer, og hvor ofte de brukes.
Soner med stillestående vann: Blindledninger, reservepumper og rom som står tomme.
Temperaturer: Målt på de mest kritiske stedene, også tappestedene lengst unna.
Risikokategori: Veilederen bruker tre kategorier. Sykehus, sykehjem og andre institusjoner er i kategori 1. Interne vannfordelingsnett som forsyner personer med lav smitterisiko er eksempel på kategori 2, mens lager- og kontorbygg og nett som forsyner få personer er eksempler på kategori 3.
Historikk: Tidligere prøveresultater, avvik og endringer i anlegget.

Risikokategorien sier hvor omfattende tiltakene bør være. Et hotell eller en idrettshall med mange dusjer krever som regel mer enn et lite kontorbygg.

Hvilke driftsrutiner anbefaler Helsedirektoratet?

Temperaturer

Kaldtvannet bør være så kaldt som mulig og under 20 °C.
Vannet i berederen bør jevnlig varmes opp til minst 70 °C, også under varmeelementet.
Ved tappestedet bør temperaturen nå minst 60 °C innen ett minutt.
Returtemperaturen i sirkulasjonen bør aldri være under 60 °C.
Vannet ut fra berederen bør ikke være under 55 °C i mer enn 20 minutter per dag.
Har anlegget stått ubrukt i over én uke, bør vannet varmes til over 70 °C i minst én time før bruk.

Veilederen anbefaler temperaturmålere i bereder, ut fra bereder og på returvannet. Husk skåldingsfaren: blandeventiler bør sitte nær tappestedet, og TEK17 angir maks 38 °C for personlig hygiene i blant annet barnehager og omsorgsboliger og 55 °C for andre installasjoner.

Spyling og sirkulasjon

Spyl kaldt og varmt vann minst én gang i uken på lite brukte steder som servanter, toaletter og dusjer.
Fjern eller plugg blindrør. Rør som ikke kan fjernes, kan få tappekran for ukentlig spyling i 1–2 minutter med fullt trykk.
Tapp det første vannet forsiktig etter stillstand, for eksempel ned i en bøtte, så det ikke lager aerosol.
Kjør reservepumper vekselvis og minst én gang i uken. Sirkulasjonspumper som ikke er i vanlig bruk, bør startes minst ukentlig.

Dusjhoder, rengjøring og desinfeksjon

Rengjør og desinfiser dusjhoder og slanger minst kvartalsvis. Veilederen beskriver klorløsning og sjokkoppvarming der hodene ikke kan demonteres.
Vurder rengjøring av systemet etter stillstand i over én måned, for eksempel hotell i lavsesong eller skoler etter ferie, og etter vedlikehold eller endringer.
Ha et prøveprogram for kimtall og eventuelt legionella, tilpasset risikovurderingen.

Mal for legionellalogg

Veilederen anbefaler at rutinene har en vedlikeholdsplan og en driftslogg der målinger og avvik dokumenteres. Et enkelt oppsett per bygg kan se slik ut:

Dato;Utført av;Punkt;Måling °C;Krav °C;OK/avvik;Tiltak
06.01.2027;Vaktmester;Bereder, ut;64;min. 60;OK;
06.01.2027;Vaktmester;Retur sirkulasjon;57;min. 60;Avvik;Meldt rørlegger, ny måling 08.01
06.01.2027;Vaktmester;Dusj garderobe 2, spylt;–;ukentlig;OK;
06.01.2027;Vaktmester;Kaldtvann, fjerneste tappested;18;under 20;OK;

Tallene over er eksempeldata som viser oppsettet. Dine krav skal komme fra din egen risikovurdering.

Sjekkliste for driftsleder

Skriftlig risikovurdering med risikokategori, oppdatert minst årlig
Oppdaterte tegninger av vannanlegget
Rutiner for temperaturmåling, ukentlig spyling og kvartalsvis dusjrengjøring
Driftslogg med målinger, avvik og tiltak. Se avvikshåndtering i eiendomsdrift.
Prøveprogram og analyseresultater
Rutine ved utbrudd eller mistanke, med prøvetaking før desinfeksjon
Opplæring av vaktmestere og leverandører som utfører oppgavene
Rutinene lagt inn i årshjulet for eiendomsdrift og vaktmesterrunden

Slik er det løst i Tidur

I Tidur kan ukentlig spyling, temperaturmåling og kvartalsvis dusjrengjøring legges inn som gjentakende oppdrag per eiendom. Avvik, for eksempel for lav returtemperatur, meldes fra mobilappen med kategori, beskrivelse og bilde, og lederen kan fordele ansvar og lukke avviket. Rapporter kan lagres på anlegget i FDV-strukturen etter NS 3451. Tidur erstatter ikke risikovurderingen, rørleggeren eller laboratoriet som analyserer prøvene.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder legionellakravene for vanlige kontorbygg?

Ja, når bygget har dusjer eller andre innretninger som kan spre aerosol. Veilederen plasserer lager- og kontorbygg i kategori 3, der relativt enkle tiltak som regel er nok.

Må vi ta legionellaprøver av varmtvannet?

Forskriften krever månedlige prøver for kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener. For vannfordelingsnett avgjør risikovurderingen, men veilederen anbefaler et prøveprogram, og prøver skal alltid tas ved mistanke om legionellose.

Hvor ofte skal dusjer spyles?

Helsedirektoratet anbefaler minst én gang i uken på lite brukte tappepunkter, med både kaldt og varmt vann.

Hvem har ansvaret når leietakeren driver treningssenteret?

Den ansvarlige for virksomheten eller eiendommen skal ha internkontroll. Avtal skriftlig hvem som eier anlegget, hvem som gjør rutinene og hvem som fører loggen.

Hva gjør vi ved mistanke om legionellasmitte?

Kontakt kommunen, ta prøver av alle innretninger som kan ha gitt smitten før dere rengjør eller desinfiserer, og følg utbruddsrutinen.