Kort svar: Eier av heis i et næringsbygg har ansvaret for at heisen er sikkerhetsmessig forsvarlig, at den får vedlikehold og ettersyn av fagkyndige, og at den får periodisk sikkerhetskontroll minst hvert annet år. Serviceavtalen med heisfirmaet er ikke det samme som sikkerhetskontrollen. Alt skal dokumenteres, blant annet i en loggbok for hver heis.

Denne guiden er for eiendomsforvaltere, driftsledere og vaktmestere som har ansvar for heiser, løfteplattformer eller rulletrapper i kontorbygg, butikksentre, hoteller og offentlige bygg.

Hvem har ansvaret for heisen?

Det er eieren av anlegget. Plan- og bygningsloven § 29-9 sier at eier er ansvarlig for at

• anlegg som er i bruk, er sikkerhetsmessig forsvarlig
• det utføres vedlikehold, ettersyn, nødvendige reparasjoner og sikkerhetskontroll
• vedlikehold og ettersyn utføres av fagkyndig personell, og sikkerhetskontroll av kommunen eller et organ med særskilt bemyndigelse
• det finnes dokumentasjon for hvert anlegg, også for hvordan vedlikehold, ettersyn, reparasjoner og sikkerhetskontroll er planlagt og utført

Leietakere kan ha avtaler om drift, men lovens ansvar ligger hos eier. Skriv derfor inn i leiekontrakten og driftsavtalen hvem som bestiller service, hvem som følger opp avvik og hvem som melder hendelser.

Hva sier byggteknisk forskrift?

TEK17 § 16-1 gir utfyllende regler for heis, rulletrapp, rullende fortau, løfteplattform, løftebord og trappeheis. Blant annet:

• Etter ulykke, ombygging eller flytting skal løfteinnretningen ikke tas i bruk før sikkerhetskontrollorgan har kontrollert den og kommunen har gitt driftstillatelse.
• Når en feil kan gi fare for personsikkerheten, skal innretningen settes ut av drift og forholdet meldes til kommune og eier.
• Eier skal umiddelbart melde ulykker og hendelser til kommunen og sikkerhetskontrollorganet.
• Utført reparasjonsarbeid skal føres i loggbok for hver løfteinnretning, og loggboken skal være tilgjengelig ved sikkerhetskontroll.
• Eier skal få utført sikkerhetskontroll minst hvert annet år når innretningen er i drift.
• Ved eierskifte og når installasjonen tas permanent ut av drift, skal eier melde det til kommunen og det nasjonale installasjonsregisteret.

Kapittel 16 i TEK17 ble endret med virkning fra 1. juli 2026. Les alltid gjeldende tekst på Lovdata, og vær klar over at DiBKs veiledning til § 16-1 ifølge DiBK selv ikke er oppdatert etter endringene ennå.

Service, ettersyn og sikkerhetskontroll er tre forskjellige ting

• Daglig tilsyn: DiBKs veiledning sier at eier eller eiers representant forutsettes å føre daglig tilsyn, for å se at det ikke er utvendige skader og at heisen fungerer som forutsatt. I praksis er dette ofte vaktmesterens oppgave.
• Ettersyn og vedlikehold: periodisk vedlikehold, justering og kontroll utført av et kvalifisert heisfirma, normalt gjennom en serviceavtale. Veiledningen anbefaler antall gjennomganger per år etter driftstype, med flest besøk for høye hoteller, sykehus og forretningsbygg med intensiv drift.
• Periodisk sikkerhetskontroll: en uavhengig kontroll minst hvert annet år. Den kan utføres av kommunal heiskontrollordning, landsdekkende heiskontrollordning med bemyndigelse, eller DiBK. DiBK viser til NS-INSTA 500-2:2017 for gjennomføringen.

Heisfirmaet som gjør service, kan altså ikke samtidig erstatte sikkerhetskontrollen. Har du flere bygg, er det lurt å samle avtalene i en driftsplan med serviceavtaler.

NIREG og hva som skjer hvis fristen glipper

Løfteinnretninger registreres i det nasjonale installasjonsregisteret NIREG, og sikkerhetskontrollorganet melder inn gjennomførte kontroller dit. Ifølge DiBKs side om sikkerhetskontroll får eier automatisk varsel ved manglende sikkerhetskontroll, og kommunen kan ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven § 32-5 hvis kontrollen ikke blir gjort.

DiBK skriver også at hvis sikkerhetskontrollen avdekker feil som kan gi fare for personskade, skal kontrolløren straks sette anlegget ut av drift og melde stengingen til kommunen, som treffer vedtak i saken. Da står heisen til feilen er rettet, så det lønner seg å lukke mangler fra forrige rapport i god tid.

Dokumentasjon eier bør ha for hver heis

• driftstillatelse og samsvarsdokumentasjon fra installasjonen
• loggbok med reparasjoner, endringer, hendelser og sikkerhetskontroller (DiBK sier loggboken kan være elektronisk)
• siste rapport fra periodisk sikkerhetskontroll, med status på hver mangel
• serviceavtale med ettersynsintervall, kontaktpersoner og responstider
• rutine for nødtelefon og frigjøring av innestengte, avtalt med heisfirmaet
• bruksanvisning og FDV-dokumentasjon for anlegget, gjerne ordnet etter bygningsdelstabellen (se NS 3451 i praksis)

Sjekkliste for driftsleder

1. Lag en oversikt over alle løfteinnretninger i porteføljen, også trappeheiser og løfteplattformer.
2. Sjekk siste kontrolldato for hver av dem, og legg neste sikkerhetskontroll inn i årshjulet med god margin.
3. Kontroller at serviceavtalen har et ettersynsintervall som passer bruken av bygget.
4. Gi vaktmester en enkel rutine for daglig tilsyn og for å melde feil.
5. Før mangler fra kontrollrapporten som avvik med ansvarlig og frist, og lukk dem med dokumentasjon. Se avvikshåndtering i eiendomsdrift.
6. Ha en klar rutine for å melde ulykker og hendelser til kommunen og kontrollorganet.
7. Meld eierskifte eller permanent stans til kommunen og NIREG.

Heis er bare én av flere kontroller eier må holde styr på. Oversikten over lovpålagte kontroller i næringsbygg viser resten.

Samle heisdokumentasjonen der driften skjer

Tidur samler FDV-dokumentasjon for byggene og lar driftspersonell registrere avvik med bilder fra feltappen, slik at feil som oppdages på runden havner på riktig bygg og kan følges opp. Selve sikkerhetskontrollen må fortsatt gjøres av et godkjent sikkerhetskontrollorgan, og ettersynet av et kvalifisert heisfirma. Se hvordan Tidur fungerer.