Kort svar: En fettutskiller i et næringsbygg med kantine, restaurant eller produksjonskjøkken skal tømmes, kontrolleres og dokumenteres etter kravene kommunen setter. Hjemmelen er forurensningsforskriften § 15A-4. Den lar kommunen kreve fettavskiller med vilkår, prøvetaking, varsling og rapportering for påslipp til offentlig avløpsnett. Mange kommuner krever tømming minst fire ganger i året, kontroll ved hver tømming, full rengjøring og tilstandskontroll én gang i året, en signert tømmeavtale og en årsrapport. Kravene varierer fra kommune til kommune. Les derfor den lokale forskriften og påslippstillatelsen for akkurat ditt bygg.
Hvem har ansvaret: leietaker, eier eller drift?
Kommunene legger som regel det primære ansvaret på virksomheten som har påslippet, altså kantineoperatøren, restauranten eller leietakeren med kjøkken. Eiendommen kan likevel bli trukket inn. Oslos fettforskrift sier i § 4 at eieren av eiendommen kan bli holdt ansvarlig hvis virksomheten ikke overholder kravene. Fettutskilleren står ofte i kjeller eller teknisk rom som eier eller driftsleder har ansvaret for. Derfor bør det stå skriftlig i leiekontrakt eller driftsavtale hvem som:
- har tømmeavtalen og betaler for tømmingen
- sørger for adkomst for tømmefirma og kommunen
- sender årsrapport og melder fra om endringer til kommunen
- tar regningen når en tett stikkledning eller et tilbakeslag må utbedres
Lovgrunnlaget i korte trekk
- Forurensningsforskriften kapittel 15A gjelder påslipp fra virksomheter til offentlig avløpsnett. Etter § 15A-2 er kommunen forurensningsmyndighet etter § 15A-4. Kommunen kan altså stille krav i enkeltvedtak eller i lokal forskrift. Etter § 15A-3 kan ingen sette i gang et påslipp fra virksomhet uten at det er lovlig.
- Den lokale forskriften er som oftest det som avgjør i praksis. Et eksempel er forskrift om påslipp av fettholdig avløpsvann i Oslo, med krav om registrering (§ 5), utløpsverdier (§ 7), tømming og tilstandskontroll (§ 9), tømmeavtale (§ 10), årsrapport (§ 11), adkomst (§ 12) og varsling om akutte påslipp (§ 15).
- Standardene NS-EN 1825-1 (utførelse, ytelse og prøving) og NS-EN 1825-2 (valg av nominell størrelse, installasjon, drift og vedlikehold) brukes av mange kommuner som grunnlag for dimensjonering og drift. Bergen kommune viser for eksempel direkte til begge.
Hvor ofte skal fettutskilleren tømmes?
Det finnes ingen nasjonal frekvens. Den fastsettes lokalt. Noen eksempler fra kommunale sider:
- Oslo: minimum fire ganger per år. Utskilleren åpnes og kontrolleres ved hver tømming, og det gjøres en tilstandskontroll minst én gang i året (Oslo kommune).
- Asker: minimum fire ganger per år. I tillegg skal den tømmes når fettlaget utgjør mer enn 25 % av total tykkelse av vann- og fettlaget (Asker kommunes veileder).
- Lillestrøm: 4–12 ganger per år er normalt, minimum to. Det kreves minst to representative prøver per år, analysert ved akkreditert laboratorium (Lillestrøm kommune).
- Bodø: minimum to ganger per år, og alltid før fettlaget utgjør 25 % av volumet. Utløpsvannet skal ikke overstige 150 mg/l fett eller 30 °C (Bodø kommune).
Minstekravet er et gulv, ikke et mål. Et kjøkken med mye steking, mange porsjoner eller varmt vann fra oppvaskmaskin kan trenge hyppigere tømming. Mål fettlaget ved hver tømming og juster avtalen etter det dere faktisk finner.
Hva skal skje ved tømming og årlig tilstandskontroll?
- Ved hver tømming: Tømmefirmaet åpner og kontrollerer utskilleren, tømmer fett og slam, sjekker innløp og utløp og noterer fettlagets tykkelse. Har anlegget et eget slamfang, tømmes det samtidig.
- Minst én gang i året: Full tømming og rengjøring med varmt vann under trykk. Alle overflater, pumper, ventiler og lignende etterses, og utskilleren fylles med rent vann etterpå (Oslo § 9).
- Prøvetaking der kommunen krever det: I Oslo stilles det krav til utløpsvannet om pH 6–10, temperatur under 30 °C og KOF under 600 mg/l (§ 7). Andre kommuner har egne grenser.
- Levering: Utskilt fett og slam skal leveres til et mottak som har tillatelse til å ta imot det. Ta vare på dokumentasjonen.
Vanlige feil som gir lukt, tilbakeslag og tette rør
- Frityrolje i sluket. Oslo-forskriften § 6 sier at frityrfett og andre konsentrerte fettmengder ikke skal til utskilleren, men samles opp og leveres til godkjent mottak.
- Feil vann inn. Toalett, overvann og kjølevann skal ikke kobles til fettutskilleren (Oslo § 6).
- Enzymer og «fettløsere». I Oslo skal fettnedbrytende mikroorganismer og enzymer ikke ledes til utskilleren (§ 6).
- For varmt avløp. Bergen påpeker at utskilleren kan få for høy utløpstemperatur selv når den er riktig dimensjonert, for eksempel ved varm plassering eller varmt vann fra glassoppvaskmaskin.
- Utløst alarm uten oppfølging. Lillestrøm krever alarm på anlegget. Avtal hvem som mottar alarmen, og hva vaktmester gjør når den går.
- Endret drift uten melding. Øker påslippet med mer enn 25 %, krever blant andre Oslo og Lillestrøm nytt dimensjoneringsgrunnlag. Hvis virksomheten opphører, bytter navn eller overdras til en ny eier, skal kommunen ha beskjed (Oslo § 13).
Får dere lukt i kjelleren, vann som står i sluk eller tilbakeslag, bør dere bestille tømming og kontroll av fettutskilleren før dere spyler stikkledningen. Se også guiden om rørinspeksjon og spyling av avløp i næringsbygg.
Dokumentasjonen driftsleder bør ha klar
- Påslippstillatelse eller registreringsvedtak fra kommunen og den lokale forskriften
- Dimensjoneringsgrunnlag, «som bygget»-tegninger og oversikt over hvilke sluk og maskiner som er koblet til
- Gyldig og signert tømmeavtale med tømmefrekvens (kopi til kommunen der det kreves)
- Tømmerapporter med dato, fettlag og avvik. I Oslos veileder for fettholdig avløpsvann står det at en kvittering for betalt tømming ikke er gyldig dokumentasjon.
- Rapport fra årlig tilstandskontroll, eventuelle analyserapporter og dokumentasjon på hvor massene ble levert
- Årsrapporten, i Oslo med frist 1. mars året etter
- Produsentens drifts- og vedlikeholdsinstruks og kontaktpunkt for alarm
Kommunen, tømmefirmaet og andre med avtalt arbeid skal ha fri adkomst (Oslo § 12). Sørg for at kummen ikke blir blokkert av varelager eller avfallsbeholdere. Renholdet i kjøkkenet påvirker også hvor mye fett som havner i avløpet. Les mer i guiden om renhold av kantine og pauserom.
Sjekkliste for vaktmester og driftsleder
- Finn ut hvilken kommunal forskrift som gjelder, og hva påslippstillatelsen sier om frekvens og prøvetaking
- Avklar skriftlig ansvaret mellom eier og leietaker
- Legg tømmedatoene inn i vedlikeholdsplanen og følg opp at de faktisk blir gjennomført
- Kontroller lokk, alarm og adkomst ved vanlig vaktmesterrunde
- Arkiver hver tømmerapport og send årsrapporten innen fristen
- Meld fra til kommunen ved akutte påslipp, ny leietaker eller endret drift
Slik kan Tidur hjelpe
I Tidurs FDV-register kan fettutskilleren registreres som en teknisk installasjon under NS 3451-kode 31 Sanitær. Dokumentkrav som produktdata, drifts- og vedlikeholdsinstruks, sertifikat og garanti kan knyttes til komponenten, slik at det er lett å se hva som mangler for bygget. Kommunens krav, påslippstillatelsen og tømmeavtalen gjelder uansett hvilket verktøy dere bruker.