{"data":{"id":30,"type":"text","title":"Hva er stoffkartotek? Krav, SDS og digital l\u00f8sning","slug":"hva-er-stoffkartotek-krav-i-norge","content":"

Stoffkartoteket er virksomhetens samling av sikkerhetsdatablad \u2014 og der det trengs, informasjonsblad \u2014 for farlige kjemikalier og helsefarlig biologisk materiale. Arbeidsgiver skal opprette det f\u00f8r<\/em> kjemikaliene fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares, holde det p\u00e5 norsk og lett \u00e5 s\u00f8ke i, og s\u00f8rge for at ansatte har tilgang der de faktisk jobber.<\/p>\n\n

Det er ikke en perm p\u00e5 kontoret. Det er underlaget for risikovurdering, vernetiltak og det de ansatte skal gj\u00f8re ved s\u00f8l, brann eller skade.<\/p>\n\n

Hva er et stoffkartotek?<\/h2>\n\n

Arbeidstilsynet<\/a> definerer stoffkartoteket som en samling av sikkerhetsdatablader for farlige kjemikalier som brukes i virksomheten. Kartoteket skal ogs\u00e5 inneholde informasjonsblad for andre helseskadelige stoffer og helsefarlig biologisk materiale.<\/p>\n\n

Hensikten er \u00e5 samle kunnskapen om helsefarlige kjemikalier som brukes, dannes eller frigj\u00f8res ved framstilling, pakking og oppbevaring \u2014 slik at folk vet hvordan de beskytter seg, hvilke tiltak som skal p\u00e5 plass, og hva de gj\u00f8r hvis noe g\u00e5r galt.<\/p>\n\n

Hvem har plikt?<\/h2>\n\n

Arbeidsgivere i virksomheter som framstiller, pakker, bruker eller oppbevarer helsefarlige kjemikalier, har plikt til \u00e5 opprette stoffkartotek. Det gjelder ogs\u00e5 kjemikalier som dannes<\/em> i prosesser i virksomheten.<\/p>\n\n

Plikten sitter hos arbeidsgiver. Den sl\u00e5r inn f\u00f8r kjemikaliene tas i bruk \u2014 ikke \u00abn\u00e5r vi f\u00e5r tid etter oppstart\u00bb.<\/p>\n\n

For renholdsbyr\u00e5er, vaktmestere og eiendomsdrift er det typisk midler som allerede st\u00e5r i skapet: avfettingsmidler, kalkfjerner, desinfeksjon, lim, drivstoff, fugemasse. Hvis det er merkepliktig og kan medf\u00f8re helsefare, h\u00f8rer det hjemme i kartoteket.<\/p>\n\n

Hva skal ligge i kartoteket?<\/h2>\n\n

Forskrift om utf\u00f8relse av arbeid \u00a7 2-1<\/a> deler innholdet i tre grupper:<\/p>\n\n

    \n\n
  1. Kjemikalier under REACH artikkel 31<\/strong> \u2014 et sikkerhetsdatablad (SDS), med eventuelle vedlegg.<\/li>\n\n
  2. Andre farlige kjemikalier<\/strong> \u2014 et informasjonsblad med minst navn, sammensetning, leverand\u00f8r, egenskaper, toksikologiske data, risikomomenter, vernetiltak og f\u00f8rstehjelp.<\/li>\n\n
  3. Helsefarlig biologisk materiale<\/strong> \u2014 informasjonsblad med blant annet smittefare, vernetiltak og f\u00f8rstehjelp.<\/li>\n\n<\/ol>\n\n

    Hvis en opplysning ikke er relevant eller teknisk mulig \u00e5 gi, skal begrunnelsen st\u00e5 i kartoteket.<\/p>\n\n

    Sikkerhetsdatabladet kommer fra leverand\u00f8ren. Det skal stilles til r\u00e5dighet aktivt \u2014 \u00e5 legge det p\u00e5 en nettside er ikke nok, skriver Arbeidstilsynet om SDS<\/a>. Formatet er 16 faste punkt, p\u00e5 norsk, etter REACH vedlegg II.<\/p>\n\n

    Utforming: norsk, s\u00f8kbart, oppdatert<\/h2>\n\n

    Etter \u00a7 2-2<\/a> kan stoffkartoteket v\u00e6re elektronisk, p\u00e5 papir, eller begge deler. Det skal v\u00e6re lett \u00e5 s\u00f8ke frem det enkelte kjemikaliet.<\/p>\n\n

    Informasjonen skal v\u00e6re p\u00e5 norsk, kortfattet og lett \u00e5 forst\u00e5. Ansatte som ikke behersker norsk, skal likevel f\u00e5 tilstrekkelig skriftlig informasjon og oppl\u00e6ring.<\/p>\n\n

    Arbeidsgiver skal ajourf\u00f8re opplysningene n\u00e5r noe vesentlig endrer seg. Arbeidstilsynet anbefaler at \u00e9n person eller enhet har koordinerende ansvar for innkj\u00f8p og oppdatering, slik at siste SDS faktisk er den som ligger i kartoteket.<\/p>\n\n

    Utg\u00e5tte blad for kjemikalier som ikke lenger er i bruk, b\u00f8r tas ut av det aktive kartoteket og arkiveres. De kan trengs senere hvis det oppdages yrkesskade.<\/p>\n\n

    Tilgang der jobben skjer<\/h2>\n\n

    \u00a7 2-4<\/a> er den paragrafen tilsyn ofte kjenner igjen i felt:<\/p>\n\n